"Er du med på leken får du tåle steken"!

Dette ordtaket husker jeg godt fra da jeg var liten. Vi ungene var flinke til å ta i bruk denne reglen overfor den som sutret og bar seg dersom de synes andre hadde passert grensen for hva de egentlig tålte. Spesielt dersom de selv hadde startet uvesenet, da måtte man bare tåle å få gjennomgå - både det ene og det andre! Ingen synes det var spesielt urimelig heller, og det var lav toleranse for sladring.  Vi måtte lære oss og tåle. Til og med de voksne sa dette."Er du med på leken, får du tåle steken". Og det var gjerne slik vi lærte det. I ettertid vil jeg kanskje påstå at vi av og til muligens "tålte" litt vel mye. Et annet ordtak "du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv" sto liksom ikke like høyt i kurs.....i hvert fall ikke hos alle. Tror ikke engang jeg visste om dette verset da jeg var liten. Nei det var "tåle steken.." som gjaldt og som ble brukt som årsaksforklaring til de overtrampene man var med på når det gjaldt å dra det for langt i leken. Urovekkende, men slik var det, slik er det og blir det. Unger er i utgangspunktet ikke annerledes. Men jeg synes kanskje man burde kunne forvente et litt høyere nivå når det gjelder måten å tenke ut fra i hvert fall når det gjelder å utforme helsetjenestetilbudet her til lands! Eller er jeg helt på jordet?
Jeg klarer ikke å dy meg fra å sammenligne med denne barndommens enkle form for ansvarsfraskrivelse når jeg hørte på nyhetene i dag. Der var det igjen et innslag som gikk på de feites bekostning. Etter som vi nå har fått opplyst gjennom media de siste dagene er det jo de selv som er  skyld i at de må drasse på en haug med overflødige kilo. Og hvorfor er de det? Jo fordi de er jo så late! Utrolig hvor mye disse folka vet og kan uttale seg om andre bare ved å se på dem... Hm... Kjenner mange som har noen ekstra kilo, og ordet "lat" har ikke akkurat vært det første som har slått meg. Tvert imot. Men det viser seg at Fru Jaquessons utspill var bare for surt oppstøt å regne mot for det en viss Lundesgaard har klart å spy ut av seg i en kronikk i vg debatt i dag og som ble gjengitt på TV2  nyhetene. En mer tydelig "er du med på leken får du tåle steken" -beskjed har jeg knapt hørt før. Får du hjerteinfarkt av å dra på for mye kilo får du værsågod betale sjøl. Vi andre som, tilfeldigvis, til tross for iherdige bidrag til sukkeromstningen, allikevel ikke bikker den faretruende BMI grensa på 27 skal i hvert fall ikke betale.
Er det på dette nivået vi skal diskutere heretter? Står det så dårlig til med oss?
Vi betaler i utgangspunktet alle skatt her i landet. Tykke som tynne. Helsetjenester finansieres her til lands for en stor del over skatteseddelen. Men for de tykke er altså ikke dette nok. Lundesgaard har på en finurlig måte gitt "betal etter evne" en helt annen betydning. Det har lenge vært forsøkt å få de som har mest til å betale mest. Jeg har da alltid tenkt at det var tykkelsen på lommeboka det var tenkt på og ikke magefettet.
Det skal presiseres at Lundesgaard har ikke - så langt - noen offisiell politisk støtte bak sine utsagn. Men egget er lagt. Alle vet at de fleste egg også klekkes, med mindre de blir knust. Hva blir det neste? Er vi ikke skyld i det meste av det som skjer oss? Hva med selvforskyldte trafikkofre? Hvor skal grensa gå og hvem skal sette den? Hvem er verdige syke så og si? Hvem skal være dommeren? Hvem har egentlig skyld? Litt patetisk - men hvorfor drikker Jeppe?
Når det gjelder overvekt er det faktisk ikke alle som har valgt at det skal bli slik. Og det å få høre slike utsagn som verserer i media nå om dagen gjør det/dem ikke nødvendigvis lettere heller. Lundesgaard trekker også paralleller til tannbehandling som slett ikke er gratis her til lands. Han påstår til og med at akkurat det er akseptert. Hallo? Hvor har han vært? Sover han i timen? Egenandel hos tannlege har vært høyt oppe på den politiske agenda hos flere partier over flere år, og også blant velgere men er allikevel ikke blitt hørt. Han tar det da altså for gitt at det dermed er akseptert at det er slik. Så enkelt kan man altså også si og gjøre det...
Mange velger faktisk å ikke gå til tannlege fordi de ikke har råd. Dette valget kan man da også ta uten at man setter seg selv i nevneverdig livsfare. Skulle derimot vedkommende få hjerteinfarkt, ja da får man vel håpe at han ikke har noe uoppgjort med altfor mange rundt seg. For å gå med et ubehandlet hjerteinfarkt, enten det er  pga. dårlig råd eller ikke, er ikke nødvendigvis forenelig med et veldig langt liv.
Dersom trusler om personlig økonomisk ansvar for såkalt selvforskyldte sykdommer ville gjort at folk både ønsket og klarte å leve på en samfunnsøkonomisk måte ville det jo vært vel og bra. Men jeg tror faktisk ikke det er slik. Tvert imot. Å stadig få høre og oppleve at man er til økonomisk belastning for samfunnet bidrar nok heller i en helt annen retning. Og da på flere måter enn i form av økt tyngdekraft.
Nei, anbefaler Lundesgaard, og Jaquesson også for den sakens skyld, og se etter andre årsaksfaktorer til "befolkningsveksten" og store helseutgifter, og bruke speil i stedet for lupe når de skal påpeke andres feil og skyld.


Det er ikke lett å se årsaken til brannen om man står der omgitt av flammer, for man kjenner bare varmen der man står. Det er heller ikke lett å finne veien ut, for røyken er for tjukk. Man blir da ofte stående, og brenner opp til slutt.

De har fått en del motbør disse to, men jeg er ellikevel fristet til å være litt barnslig og si at "er de med på leken, ja så får de f... meg tåle steken"

Ha en riktig uhu-hyggelig halloween helg alle sammen:)


Klem fra Anne-Lise;)