onsdag 27. april 2011

Sår....

Det var blitt et sår
Det var blitt et sår, ikke etter slag eller spark. Ikke etter voldsom svie fra et simpelt biestikk, eller et rift fra en tornebusk. Ei heller fra en kniv.

Det var ikke slike ting som lagde hans sår.
Men det var et dypt sår...
Det var blitt et sår som gav arr. 

Det finnes mange typer arr.
Det finnes arr man er stolte av.
Keisersnitt - arret; et varig minne om en mors lykke.
Arret fra en jegers kamp fra et rovdyrangrep.
Det finnes mange typer arr.

Det finnes arr man ikke kan se.
Det finnes arr man ikke kan se fordi de kommer av sår som aldri syntes.
Det finnes mange med arr man ikke kan se.

Arret kunne vært påført med kniv, det kjentes slik.
Det kunne vært en tornbusk, det kunne minne om det.
Det kom like brått og uforberedet som et slag i ansiktet eller spark i magen.
Det sved som etter et biestikk.
Men det var det ikke.

De som påførte såret brukte kun ord..
Harde ord!
Sinte ord!

Vonde ord kan aldri viskes ut
Vonde ord kan aldri glemmes, ei heller de forsøkes å forlates
Vonde ord må leves med
Han må jo det...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar